Artikkelen er hentet fra "Store Medisinske Leksikon"

Støy, uønsket lyd. Støy behøver ikke være sterk lyd av uharmonisk karakter, som industristøy, trafikkstøy, skytestøy, men kan også være lyder man vanligvis forbinder med noe positivt.

En lydkilde setter omgivende medium, vanligvis luft, i svingninger. Lydens frekvens defineres som antall lydsvingninger per sekund og måles i Hertz (Hz). Frekvensen bestemmer tonehøyde, jo høyere frekvens, desto lysere tone.

Vanlig måleenhet for trykk er Pascal (Pa = N/m2). Siden menneskets ører er i stand til å oppfatte lydtrykk over et meget stort område, har man for å forenkle trykkangivelsen innført en logaritmisk skala for lydtrykk, med måleenheten Bel (B). I praksis bruker vi desibel, 1dB = 1/10 B.

HELSESKADER

Støy kan gi hørselsskade, som enten kan skyldes kortvarig eksponering for meget kraftig lyd, f.eks. skytesmell, eller etter langvarig påvirkning av høygradig støy på en støyfylt arbeidsplass gjennom lang tid. I begge tilfellene er det vanligvis sansecellene i det indre øret som skades av støyen.

Kortvarig påvirkning

Et eneste smell kan gi så stor bevegelse av den membranen i det indre øre som sansecellene er festet til, at sansehårene som er vokst inn i en annen, overliggende membran, rives i stykker. Det opptrer en mekanisk skade av sansecellene, som, dersom den er stor nok, ikke kan repareres, verken av kroppen selv, ved medisin eller ved kirurgiske inngrep.

Langvarig påvirkning

Ved langvarig påvirkning av sterk støy vil sansecellene kunne skades både via en direkte mekanisk skade av sansecellene i det indre øret og via forstyrrelser i metabolske prosesser. Det er teorier om at hørselen som følge av eksponering for sterk støy gjennom noen tid, blir skadet på grunn av overbelastning med opphoping av slaggprodukter og manglende tilførsel av næring og oksygen. Når øret får hvile ut etter påkjenningen, vil imidlertid hørselen ta seg opp igjen, så sant påkjenningen ikke har vært for stor. Dette kalles temporær terskelvandring og forkortes TTS (temporary threshold shift). Dersom sansecellene jevnlig utsettes for så store påkjenninger at de ikke får tilstrekkelig tid til å komme seg før den nye påkjenningen begynner, vil de etter hvert ta varig skade og degenerere fullstendig. Skade i det indre øret kalles larmskade eller støyskade. Det er evnen til å høre lyd med de høyeste frekvensene som først skades. Støyskadet hørsel er den hyppigst meldte form for yrkesskade i Norge.

Det foreligger også mistanke om at høye støynivåer over lang tid kan ha en skadelig innvirkning på kroppen generelt, som en stressfaktor. Det er mulig at høye stressnivåer kan være en risikofaktor for hjertekarsykdom på denne måten. Videre er det mistanke om at høye støynivåer kan gi psykiske problemer i form av depresjon, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Magetarmproblemer kan muligens også tilskrives problemer med å takle høye støynivåer. Det er også mulig at høye støynivåer kan være uheldig for gravide kvinner, med økt risiko for aborter og for tidlig fødsel.

Skadelige lydnivåer

Fare for å få støyskadet hørsel foreligger når øret utsettes for et lydnivå A, dvs. de frekvenser som har størst betydning for hørselsskade, sterkere enn 110 dB (skrives 110 dB(A)), selv i ganske kort tid. Hørselen kan også skades ved lydnivå over 85 dB(A), dersom man i lengre tid oppholder seg i så sterk støy.

Endringer i pulsfrekvens og blodtrykk som følge av støypåvirkning kan registreres i laboratorier når lydnivået er større enn ca. 60–65 dB(A).

Ulike grader

Det er bestemte områder i det indre øret som har de største vibrasjonene for bestemte frekvenser i lyd påvirkningen. Da det ytre øret med øregangen har en resonans i frekvensområdet 3000–6000 Hz, vil lyd som inneholder energi i dette frekvensområdet, alltid bli forsterket.

Smell-lyder inneholder energi i frekvensområdet 3000–6000 Hz. Området i det indre øret som svarer med størst svingningsutslag for dette frekvensområdet, vil derfor være mest utsatt for å bli skadet av støy. Måling av hørselsskade som følge av støy viser seg også praktisk talt alltid først å opptre i dette frekvensområdet. I audiogrammet ser man en markert senkning i terskelkurven hos personer med larmskade, oftest med bunn på 4000 Hz. Man snakker om «larmskadedip» i audiogrammet.

Etter dybden og bredden av denne forandringen i terskelkurven inndeles støyskadene i tre grader:

Grad I: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er fra og med 25 dB til og med 40 dB. Hørselstap på 20 dB for alle disse tre frekvensene regnes også som grad 1.

Grad II: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz ikke overskrider 20 dB.

Grad III: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz er større enn 20 dB.

I praksis betyr dette at en støyskade av grad I kan diagnostiseres som en sikker effekt av støypåvirkning, med de forebyggende tiltak som dette krever. Den støyskadede selv vil neppe merke vesentlig endring i evnen til å oppfatte tale og andre lyder. En støyskade av grad II vil heller ikke oppleves som noen stor endring av høreevnen for tale i stille omgivelser, men når flere snakker samtidig, eller når det er støy i omgivelsene, vil vanskene melde seg. Ved støyskade grad III er det tydelig registrerbar vanskelighet med å oppfatte tale, også i stille omgivelser på tomannshånd, mens det i samvær med flere kan bli ganske problematisk å følge med.

Alle former for støyskadet hørsel viser en tendens til å ha mindre motstand mot fortsatt støypåvirkning enn det normale øret. Dessuten vil den naturlige aldersbetingede hørselsnedsettelsen merkes i tidligere alder og med større tyngde hos personer med støyskadet hørsel. Det er mindre reserve å ta av, idet den aldersbetingede hørselsnedsettelsen setter inn til å begynne med i frekvensområdet over 6000 Hz og etter hvert påvirker også lavere frekvenser hvor støyskaden allerede har gjort sitt innhugg. Typisk for støyskade av grad III, kombinert med lett aldersbetinget hørselstap, er manglende evne til å høre forskjell på høyfrekvenskonsonantene: s, f–p, t, k. Det er ingen forskjell på kaffe og kasse, kappe og katte, sang og fang og tang osv. Gresshoppens spill høres ikke lenger. Ved alvorligere støyskade i grad III høres heller ikke fuglesang. Man hører ingen tone ved anslag på de øverste pianotangentene, bare selve slaglyden mot strengen.

Øresus

Iblant er også en støyskade ledsaget av øresus (se tinnitus) i form av en syngende, pipende tone, som luftlekkasje i et trykkluftsystem. Imidlertid oppstår øresus også helt uavhengig av støyskader, og kan ha mange forskjellige årsaker.

Yrkesskade

Hørselsskade som følge av støypåvirkning i arbeidet skal meldes til Arbeidstilsynet som yrkesskade og medfører rettigheter som for yrkesskade etter lov om folketrygd.

UØNSKET STØY

Det er omdiskutert i hvilken grad støy i form av «uønsket lyd» gir helseskade. For noen vil uønsket støy i form av f.eks. trafikkstøy klart gi søvnproblemer fordi man vekkes om natten. Det er stor forskjell på menneskers ømfintlighet for støy når det gjelder søvn. Det er gjort en rekke forsøk med støyens vekke-effekt, og med støyens innflytelse på søvndybden og på innsovningen. Ca. 10 % vekkes av støy allerede ved et lydnivå på ca. 35 dB(A), det vil si de kan vekkes ved at man hvisker litt kraftig i øret på dem. Ca. 10 % sover tilsynelatende like godt om man prøver å vekke dem med lydpåvirkning på over 90 dB.

Mangel på søvn og irritasjon pga. lyden man ikke ønsker er stressmomenter som kan gi stress-symptomer.

Støy fra biltrafikk synes erfaringsmessig å være vanskeligere å venne seg til enn støy fra jernbane. Flystøy i nærheten av flyplasser er også en sjenerende støytype med virkning på søvn og hvile.

Sykdom, febersituasjon og psykisk slitasje gjør en mindre tålsom overfor støy.

Det ansees å være av stor helsemessig betydning å sikre boligområder et tilstrekkelig lavt støynivå, slik at befolkningen får tilstrekkelig søvn og hvile.

Konsentrasjonsvansker

Støyen har også en negativ virkning på både manuell og åndelig aktivitet. Forskningen har vist at det særlig er de mer krevende arbeidene som lider under støypåvirkning.

Innlæring av nye ferdigheter og kunnskapstilegnelse forsinkes av støypåvirkning. Grensen for målbare forandringer ligger omkring et lydnivå på 45–50 dB(A).

STØYBEKJEMPELSE

Bekjempelse av støyplagen i dagens samfunn er en oppgave som omfatter både arbeidsmiljøet og boligmiljøet.

Arbeidsmiljø

Arbeidstilsynet har utarbeidet forskrifter om støy på arbeidsplassen. Målsettingen med forskriftene er å forebygge helseskade på arbeidstakere, og å motvirke sjenerende støy i arbeidet.

I tillegg til lydstyrke tas det hensyn til hvor lenge eksponeringen for lyden (støyen) varer. Da lydnivået på en arbeidsplass svært ofte varierer i løpet av arbeidstiden, og da dessuten en arbeidstaker ofte beveger seg over områder på arbeidsplassen med varierende lydforhold, er det innført en størrelse som kalles for ekvivalentnivå (symbol LAeq T), en middelverdi av den varierende lyd en person utsettes for i løpet av tidsrommet T, angitt i dB. Siden vanlig arbeidstid er 8 timer, er ekvivalentnivået også normert til en 8 timers arbeidsdag.

Siden det indre øret kan skades av lyd på to litt forskjellige måter, nemlig ved den mekaniske overbelastning som finner sted ved meget høye lydnivåer, samt ved den mer langvarige utmattelsesprosessen ved stadig gjentatt eksposisjon til støy, angir forskriftene to typer høyest tillatt støybelastning, nemlig målt ved ekvivalentnivå for den stadig gjentatte belastning og ved høyeste tillatte lydnivå for den mekaniske overbelastning av det indre øre ved enkeltstående belastninger.

Kravene er gitt som høyeste tillatte grenser, og anbefalte grenser, som man skal arbeide seg ned mot, men som er veiledende bestemmelser.

Boligmiljø

I boliger er det særdeles viktig at støynivået holdes så lavt at uforstyrret søvn er sikret, og at TV- og radiolytting, telefonering og samtaler kan finne sted uten forstyrrelse. Man bør også kunne oppholde seg utendørs uten at støyforholdene skal være en belastning.

For å sikre akseptable støynivåer i hjemmene inneholder byggeforskriftene et eget kapittel om lydforhold, og Miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer for høyeste tillatte støynivå fra industri, fra veitrafikk, fra flyplasser og fra bygge- og anleggsvirksomhet. Bygningsloven inneholder også krav til lydisolasjon mellom enkeltleiligheter i boligblokk og mellom enkeltrom i hoteller, sykehus osv.

Bestemmelsene om lydforhold i bygningsloven og retningslinjene fra Miljøverndepartementet om begrensning av trafikkstøy og industristøy i boligområder sikrer en helsemessig forsvarlig støysituasjon for befolkningen.

Når det gjelder vurderinger for støy innendørs og hensyn til arbeidsmiljøet, ligger anbefalte støynivåer langt under det som er normert. det dreier seg da ikke om støyskade.

Gruppe Arbeidsforhold Normert
Ekvivalent Anbefalte
grenser
I
Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale.
  55 dB(A) 45dB(A) 
II Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Lite støyende utstyr direkte knyttet til arbeidet.  70dB(A) 60dB(A) 
III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I og II.  85dB(A) 75dB(A) 

Kilde. Direktoratet for arbeidstilsynet.

Den tid det tar for å utvikle støyskade, varierer med lydnivået. arbeidstilsynet tillater følgende støynivåer over tid.

Eksponeringstid
 
Høyest tillatte ekvivalente støynivå
 

8 timer
85 dB (A)
 

4 timer
88 dB (A)
 

2 timer
91 dB (A)
 

1 time
94 dB (A)
 

½ time
97 dB (A)
 

¼ time
100 dB (A)
 

Kilde. Direktoratet for arbeidstilsynet.